Alenemedbarn.no Helsestasjon

Helsestasjonen er sentral når det gjelder oppfølging av det lille barnets helse. Det er der barnet følges opp med undersøkelser, og det er der barnet får sine vaksiner. Her får du en oversikt over vaskinasjonsprogrammet og hvilke kontroller som vanligvis gjøres.

Det anbefalte vaksinasjonsprogrammet ser slik ut:

Barnets alder Vaksinasjon mot

3 måneder	Difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt/Hib-infeksjon
5 måneder	Difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt/Hib-infeksjon
11-12 måneder	Difteri/stivkrampe/kikhoste/poliomyelitt/Hib-infeksjon
15 måneder	Meslinger/Kusma/Røde hunder
6 - 8 år	Poliomyelitt
11 -12 år	Difteri/Stivkrampe
12 - 13 år	Meslinger/Kusma/Røde hunder
Ungdomsskolen	Tuberkulose, Poliomyelitt,
0 - 18 år	Hepatitt B-vaksine (Tilbud for enkelte grupper)

Det kan være aktuelt med oppfriskingsdoser til voksne ved økt smitterisiko, for eksempel ved utenlandsreiser

Når skal barnet til kontroll, og hva inneholder kontrollene?

Hjemmebesøk

Jordmor kommer hjem til deg og det nyfødte barnet mens barnet er nyfødt. Det er naturlig å snakke om fødselen og det nyfødte barnet. Jordmor har med seg vekt slik at barnet kan veies. Hun har også med seg invitasjon til videre oppfølging på helsestasjonen.

Barselgruppe 2 - 4 uker

Det kommer som regel tilbud om å bli med i barselgruppe på helsestasjonen. Barna er omtrent like gamle, og her kan foreldrene bli kjent med og dele erfaringer med andre i samme situasjon. Helsesøster informerer om helsestasjonstilbudet og tar opp tema knyttet til barseltiden og det nyfødte barnet, feks. amming, navlestell, vaksine, samspillet med barnet, foreldrerollen m.m. Veiing og måling av hodeomkrets på barnet.

6 ukers Konsultasjon

Individuell konsultasjon med helsesøster og lege. Helsesøster måler vekt, lengde og hodeomkrets og svarer på spørsmål du måtte ha. Legen undersøker barnet og lytter bla. på hjerte/lunger.

3 mnd Konsultasjon

Kan være gruppeinformasjon, hvor barnet veies og måles og får tilbud om sin første vaksine. Her kan det tas opp tema som vaksineinformasjon, spebarnsernæring, og spørsmål du måtte ønske å ta opp i gruppa eller individuelt med helsesøster.

4 mnd Konsultasjon

Vanligvis med fysioterapeut tilstede, og samtaler om barns motoriske utvikling og individuell oppfølging av ditt barn. Fysioterapeuten ser på den motoriske utviklingen og besvarer spørsmål du måtte ha. Helsesøster er også tilgjengelig for spørsmål, og det blir anledning til å måle og veie barnet.

5 mnd Konsultasjon

Ofte gruppekonsultasjon med helsesøster. Det er tid for barnets andre vaksinering og anledning til å måle og veie. Tema vi tar opp vil være ernæring, søvn, språk, sikkerhet, samspill og foreldrerollen

6 mnd Konsultasjon

Individuell konsultasjon med helsesøster og lege. Helsesøster måler og veier barnet og tar opp tema som ernæring, søvn og samspill. Legen undersøker og lytter på barnet og tar opp tema som hørsel, sikkerhet og førstehjelp.

8 - 10 mnd Konsultasjon

Kan være storgruppe hvor det samles to barselgrupper som ledes av to helsesøstre. Foruten vanlig tilbud om måling og veiing og praktisk omsorg av barnet, blir det lagt spesiellt vekt på tema empati, språkutvikling, lek, bøker og leselyst.

11- 12 mnd konsultasjon

Individuell konsultasjon med helsesøster og lege. Helsesøster veier og måler barnet og gir barnet den tredje vaksinen. Ellers har helsesøster fokus på tema barnets utvikling, rus,røyk og sikkerhet. Legen undersøker barnet og svarer på spørsmål du måtte ha.

15 mnd Konsultasjon

Her er det også ofte gruppekonsultasjon med helsesøster. Måling og veiing og tilbud om MMR vaksinering. Tema vil være musikk og lek, samspill , barnets selvhevdelse/selvstendighetstrang og grensesetting.

Kilde: Oppdals kommunes nettsider

Hvem kan bruke helsestasjonen?

Tekst: Kari Reine

Helsestasjonen er åpen for foreldre og barn fra nyfødt til skolealder. Mange helsestasjoner har også svangerskapsomsorg og tilbyr svangerskapskontroller og svangerskapskurs. Helsestasjonens arbeid er av forebyggende art. Vaksinering er en viktig del av helsestasjonstilbudet for å hindre utbrudd av alvorlige sykdommer. Helsestasjonen gir ikke behandling til syke barn. Behandling av eventuelle sykdommer må skje hos lege utenom helsestasjonen.

Kilde: Helsenett.no

Pass ekstra på barn i alderen 0-4 år!

Tekst: Kari Reine

Barn i alderen 0-4 år blir oftere skadet i hjemmeulykker enn de eldre barna. Med enkle fysiske tiltak kan du forebygge hjemmeulykkene. Forsker Ingri Myklestad ved Avdeling for samfunnsmedisin, Statens institutt for folkehelse.- har gjennomført en undersøkelse om hjemmeulykker blant småbarn og hvordan de kan forebygges.

De mest alvorlige skadene skyldes medisiner og løsemidler. Fall i trapp fører også til store skader. Farligst for de små er trapper og våte badegulv.

De yngste i alderen 0-4 år topper hjemmeulykkesstatistikken. Hvert år må nesten 20.000 barn i denne aldersgruppen få legebehandling på grunn av en hjemmeulykke. Til sammenligning viser statistikken at antall hjemmeulykker som krever legebehandling blant barn i alderen 14-10 år er 5.700.

I løpet av sine seks første leveår blir gjennomsnittlig 32 prosent av jentene og 42 prosent av guttene så sterkt skadet i en hjemmeulykke at de må få behandling på sykehus eller legevakt.

Dødsulykker blant småbarn i aldersgruppen 1-4 år er gjennomsnittlig 16 hvert år. Det tilsvarer omtrent hvert fjerde dødsfall i denne aldersgruppen. 38 prosent av dødsulykkene er hjemmeulykker. Hvert år er det gjennomsnittlig tre dødsfall på grunn av brannulykker i hjemmet. Fall, forgiftning, kvelning, elektrisk ledning/apparat eller drukning er årsaken til gjennomsnittlig fire dødsulykker hvert år.

Fysiske tiltak

Alle innvendige trapper må ha rekkverk.

Alle innvendige trapper må ha trappesikring oppe og nede.

Alle vinduer må ha barnesikring.

Det må være badematte i badekar og dusjkabinett.

Badegulvet må være sklisikkert.

Plastposer må oppbevares utenfor barnets rekkevidde.

Medisinskapet må være låst.

Løsemidler må oppbevares utenfor barnets rekkevidde.

Komfyren må ha kasserollevern.

Ovnsdøren må ha lav overflatetemperatur eller beskyttelse ved berøring.

Det må være propper i alle stikkontakter.

Fyrstykker må oppbevares utenfor barnets rekkevidde.

Passe på barna

I tillegg til alle typer fysiske sikkerhetstiltak er det selvfølgelig viktig at foreldrene passer på og har øyekontakt med smårollingene. At noe galt kan være iferd med å skje når den lille har vært stille en stund, er noe alle foreldre har erfart. En ulykke kan skje så fort - et lite sekunds uoppmerksomhet og skaden kan ha skjedd.

Kilde: Helsenett.no

Søvnproblemer hos barn i alderen 0 - 3 år

Tekst: Kari Reine

Foreldre må ikke forvente at barna skal sove natten igjennom før de er et halvt år. Selv om mange barn sover 6-7 timer alt i tremånedersalderen, trenger andre et nattmåltid eller kan våkne av andre grunner. Foreldrene kan likevel gjøre atskillig for å skape ro om natten og skaffe barnet og seg selv den nødvendige søvn.

Både voksne og barn har en søvnsyklus. Denne forandrer seg gjennom livet, og når spedbarnet er 3 måneder tar tiden fra innsovning til drømmesøvn, og deretter til dyp søvn, 30 minutter. Etter 30 minutt er barnet igjen inne i lett søvn og kan virke våkent, lage lyder, vifte med armene, gjerne grine litt for så igjen å falle i søvn, og mønsteret repeteres. Hos et barn på 4 år vil tiden fra innsovning til dyp søvn, og over igjen til lett søvn, være 1,5 time.

Det kan være feil å venne spedbarna til at hver gang de våkner og klynker litt, skal de tas opp. Hvis barna får ligge litt i fred i denne fasen, vil de lære å sovne igjen av seg selv. I motsatt fall vil de etter hvert forvente at de skal ha mat og kos for å kunne sovne igjen. Men det er forskjell på litt klynking under lettsøvnen og gråt som skyldes sult eller smerte. Man skal ikke la et barn som har kolikksmerter eller andre plager ligge og gråte.

De første fem-seks månedene vil barnet ofte ikke ha noen fast søvnrytme. Det tar litt tid før barnet finner den rytmen som passer det. Hvis barnet skal ha stell, skal det skje raskt og rolig. La barnet føle at nå er det natt, og nå skal familien sove Hvis barnet begynner å våkne oftere og øke antallet nattmåltider, må man vurdere om det får for lite mat om kvelden.

Helsestasjonene kan gi råd om hvordan man kan øke melkeproduksjonen, om barnet eventuelt bør få tillegg, og når man bør begynne med fast føde. Et råd kan være å prøve å amme oftere om kvelden. Men hvis mor blir veldig sliten og trett, kan det være med på å redusere melkemengden om kvelden.

Det finnes også søvngrupper i enkelte kommuner, som kan gi råd og hjelp. Ta også kontakt med helsesøster, fastlegen feks, om du synes det er et problem med å få barnet til å sovne.

Kilde: Helsenytt.no

Når begynne med tannpuss?

Tekst: Kari Reine

Daglig tannpuss er en god vane som godt kan innøves fra barnet får sin første tann i halvtårs alder. Det er lurt å venne barnet til tannrengjøring på lik linje med vask av kroppen for øvrig. På de minste barna kan en bruke en klut eller den minste tannbørsten til pussen.

Poenget med tannpussen er at alle flater på tennene skal rengjøres. Det er ikke mulig å gjennomføre en grundig tannpuss på mindre enn noen minutter.

Småbarn kan også bruke tannpasta, men voksne må ha kontroll med mengden. Småbarn vil ofte svelge tannkremen. Det er uheldig at barnet svelger mye tannkrem daglig. Bruk derfor bare en ørliten mengde tannkrem på børsten, men bruk gjerne fluortannkrem fordi denne motvirker hulldannelse i tennene.

Ved 10-11 års alder kan vi la barnet delvis overta pussen, men foreldrene kan gjerne kontrollere en gang iblant og hjelpe litt til. Småbarn vil for øvrig ofte insistere på å pusse selv og den gleden de føler ved selv å pusse skal vi la barnet få nyte. La barnets puss være en lek, det er foreldrene som må ta seg av den grundige tannrengjøringen. På de minste fra 1/2 til 2 år må pussen få et lystbetont preg.

Fra 3-års alder er den regelmessige, daglige pussen viktig. De voksne må ha ansvaret for pussen, men barnet må selv få prøve seg i økende grad etterhvert som det blir eldre.

Kilde: Helsenett.no

Layout og foto Kari Reine. Nettsidene lages og vedlikeholdes av Kari Reine

Kontaktinfo: post@alenemedbarn.no

Annonser og aktuelle linker